LightWEB
Startside

Historien    Nasjonalparksenteret    Arrangement    Utleie    Aktiviteter    Severdigheter    Overnatting   

LightWeb
 
 
På Kvikne finner vi i dag restene etter et klebersteinbrudd. Om lag 1000 meter over havet like vest for Sandbekkdalen i Kvikne i Tynset ligger et av landets mest kjente kleberbrudd fra førromersk jernalder. Steinbruddet er først og fremst kjent gjennom noen oppsiktsvekkende dateringer. Flere C-14 prøver fra organisk materiale i avfallsmassene som er tatt ut like ved bruddet viser dateringer fra 400- 300 år f. Kr.
 
 
 foto: Danny Cotheren
Kleberstein har fra førhistorisk tid vært et ettertraktet materiale tilforskjellige typer redskaper, spesielt kokekar o.l. I middelalderen ble kleberstein tatt i bruk som bygningsmateriale, først og fremst til kirkebygg. I nyere tid er kleber brukt til bygging av ildsteder, som peiser og ovner.
 
Oppdagelsen av bruddet på Kvikne : Årsaken til at det gamle kleberbruddet ble oppdaget, var at Nidaros domkirke restaureringsarbeider (NDR) begynte å ta ut kleber fra lokaliteten i 1952. Det hører også med til historien at det var de som varslet om funnet slik at det senere ble gjort kjent. Aktivitetene til NDR i bruddet har pågått mer eller mindre uavbrutt i sommersesongene fram til 1996. Med unntak av noen få kjerneboringer ved lokaliteten i 2001, har det ikke vært aktivitet i bruddet siden.
 
Inntil lokaliteten ble kjent på begynnelsen av 1950-årene, trodde forskerne at det først var i vikingtid at en kunne snakke om en landsomfattende klebersteinsindustri. Det antas at det er tatt ut 3000-4000 karemner i bruddet. Utgraving like ved lokaliteten i 1969 resulterte i flere funn. Blant annet kom det frem en mengde med tregjenstander som spader, fat og en trekopp. Tregjenstandene var forbausende godt bevart. I tillegg til tregjenstandene ble det funnet flere deler av kleberkar og to fragmentariske steinkøller.

Karene i bruddet er forarbeidet med botn ut. Emnene ble slått ut med et skarpt redskap og gjort løse ved at det ble hugget et spor inn ved roten av emnene. Etter at karemnene ble frigjort, ble de bearbeidet innvendig. De fleste grytene som ble laget i bruddet, er smale øverst og bredest nede, og kalles sidebukede kar eller kar av "keltertypen". Fremdeles er det tydelige hoggespor etter karuttakene. Andre steder er sporene nesten borte som følge av sterk forvitring.

Verneverdi : Klebersteinsbruddet er unikt i og med at dette er det eneste bruddet i Norge fra keltertid med en så omfattende produksjon. Kulturminnet sammen med avfallsmassene fra bruddet er automatisk freda kulturminne og det anses å være av både lokal, regional og nasjonal verdi. ( Kilde: Kulturminner for Hedmarks framtid )
 
 
 
Hovedmeny:
 
 
Program 2017
 
 
Aktiviteter på gården
 
 
Leie av senteret
 
 
Historien
 
 
Nasjonalparksenteret
 
 
Andre severdigheter på Kvikne
 
 
Overnatting på Kvikne
 
 
Om stiftelsen Vollan gård
 
 
Reisen hit
 

 

 Adresse: Vollan Gård, 2512 Kvikne - Tlf: +47 992 74 943 - epost: vollangaard@kvikne.no - www.vollangard.no

 


 

© LightWeb